Dette dekker norsk presse nå
Henter ferske tall …
Henter ferske tall …
Siste 7 dager ·
Måler saker fra Budstikka, VG, Nettavisen, Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Nordlys, Vart Land og Klassekampen. Slik er dette målt
Sport og idrett
17 %
av pressens saker siste 7 dager
Saker om idrett, kamper, resultater, utøvere, lag, breddeidrett og idrettspolitikk — både topp- og lokalidrett.
Brede norske samfunns- og dagliglivssaker uten et skarpere tema nedenfor: sosiale forhold, velferd, demografi, integrering, frivillighet, minneord og enkeltmenneskers historier. Sekkekategori — velg et mer presist tema der det finnes. IKKE utenrikssaker (se Utenriks).
Saker om næringsliv, bedrifter, børs og marked, privatøkonomi, boligmarked, lønn, arbeidsplasser, fagforeninger og arbeidsforhold. IKKE forbrukerråd som hovedvinkel (se kjennetegnet Tjeneste- og forbrukerstoff).
Saker om politiske beslutninger, partier, valg, regjering, storting, kommunestyre/fylkesting og offentlig forvaltning, nasjonalt og lokalt. IKKE enkelthendelser uten politisk beslutningsinnhold.
Saker om lovbrudd, politiarbeid, etterforskning, rettssaker, domstoler og straff — både enkeltsaker og kriminalitet som samfunnstema. Selve dekningsformen settes på kjennetegnene.
Saker der hovedhendelsen foregår utenfor Norge eller handler om andre land, internasjonale organisasjoner eller mellomstatlige forhold. IKKE væpnet konflikt som hovedtema (se Konflikt, krig og uro).
Saker om kunst, litteratur, musikk, film, scene, TV, spill, festivaler og kulturliv, inkludert anmeldelser. IKKE rene personprofiler uten kulturuttrykk (se kjennetegnet Kjendis- og menneske-interesse).
Saker om vei, kollektivtrafikk, bompenger, byggesaker, reguleringsplaner, infrastruktur og stedsutvikling. IKKE trafikkulykker som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap).
Saker om ulykker (trafikk, arbeid, fritid), branner, redningsaksjoner, naturhendelser med skade og beredskap. IKKE kriminalitet (se Kriminalitet og rettsvesen) og IKKE rene værmeldinger uten hendelse (se Vær og føre).
Saker om sykdom, behandling, helsevesen, sykehus, fastlege, psykisk helse, eldreomsorg og folkehelse. IKKE rene trenings- eller kostholdstips (se Livsstil og fritid).
Saker om barnehage, grunnskole, videregående, høyere utdanning, eksamen, læring og oppvekstvilkår. IKKE generell familie- eller livsstil (se Livsstil og fritid).
Saker der væpnet konflikt, krig, terror, opprør eller alvorlig politisk uro er hovedsaken, oftest internasjonalt. IKKE ordinær utenriksdekning uten konflikt (se Utenriks).
Saker om mat, reise, mote, bolig og interiør, hobby, trening og fritid som livsstilsstoff, ofte råd- eller opplevelsesorientert. IKKE offentlig helsestoff (se Helse og omsorg).
Saker om klima, klimapolitikk, forurensning, naturvern, energi, arealbruk og miljøforhold. IKKE akutte naturhendelser med skade som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap) og IKKE ren værmelding (se Vær og føre).
Saker om tro, religiøse samfunn, kirke, livssyn, høytider og religion i samfunnet. IKKE væpnet konflikt med religiøs dimensjon som hovedsak (se Konflikt, krig og uro).
Saker om forskning, vitenskapelige funn, romfart, teknologi, kunstig intelligens, IT og digitale systemer. IKKE teknologiselskapers børs- eller forretningsforhold som hovedsak (se Økonomi og arbeidsliv) og IKKE ren produktveiledning (se kjennetegnet Tjeneste- og forbrukerstoff).
Saker der værmelding, føreforhold, uværsvarsel eller årstidsforhold er hovedsaken. IKKE naturhendelser med skade eller redning som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap).
Velges som eneste tema KUN når ingen av temaene over passer rimelig godt til overskrift og ingress. Saken sendes til eierens gjennomgangskø for vurdering av et mulig nytt tema. En ærlig «ingen match».
| Tema | Dekningsandel |
|---|---|
| Sport og idrett | 17 % |
| Samfunn og innenriks | 17 % |
| Økonomi og arbeidsliv | 16 % |
| Politikk og forvaltning | 15 % |
| Kriminalitet og rettsvesen | 13 % |
| Utenriks (verden) | 13 % |
| Kultur og underholdning | 10 % |
| Samferdsel, areal og utbygging | 9 % |
| Ulykker, brann og beredskap | 6 % |
| Helse og omsorg | 5 % |
| Skole, barnehage og utdanning | 4 % |
| Konflikt, krig og uro | 4 % |
| Livsstil og fritid | 4 % |
| Natur, klima og miljø | 3 % |
| Religion og livssyn | 3 % |
| Vitenskap og teknologi | 2 % |
| Vær og føre | 2 % |
| Uklassifisert | 2 % |
Saken handler om én konkret, tidsavgrenset hendelse eller ett enkelttilfelle (en bestemt ulykke, ett lovbrudd, én enkeltperson). IKKE generell politikk, statistikk eller utvikling over tid (se Forklarende og systemisk).
Forskning (Iyengar) knytter mye enkelthendelse-dekning til svakere systemisk ansvarliggjøring — men nyere studier viser at den også engasjerer og kan, i noen sammenhenger, øke ansvaret folk legger på myndighetene.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken er vinklet på nærhet til leseren: «her hos oss», navngitt lokalsted, lokal person eller «dette betyr det for deg»-vinkel som hovedgrep. Beskriver nærhetsinnrammingen, ikke sakens tema.
Nærhet til leseren — lokal vinkling, «her hos oss» — er et klassisk nyhetskriterium (Galtung og Ruge) og en bærende drivkraft i lokaljournalistikk.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken er vinklet rundt en person, kjendis, kongelig eller en enkeltskjebne, med vekt på det personlige, følelsesmessige eller underholdende. IKKE personens rolle i en politisk beslutning.
Forbindes med «tabloidisering» (Esser), men gir også mer engasjement og læring hos lite politisk interesserte (Jebril m.fl.); norsk forskning (Figenschou m.fl.) finner at det ikke trenger å forenkle saken.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken setter et tema i sammenheng: årsaker, utvikling over tid, struktur, statistikk eller bakgrunn, framfor én enkelt hendelse. IKKE en ren hendelsesrapport (se Enkelthendelse).
Knyttes til sterkere ansvarliggjøring av samfunn og politikk (Iyengar), og tilsvarer «kontekstualisering» i fög sitt kvalitetsrammeverk — men kan engasjere mindre følelsesmessig.
Mer om kjennetegnet og kildeneOverskriften holder tilbake poenget: utsatt svar, spørsmålstittel, listeformat («5 ting …»), «det du ikke visste», eller sterk frampeking til et poeng som først kommer lenger ut i saken. Beskriver overskriftens FORM, ikke sakens innhold.
Kan svekke opplevd troverdighet, og Vær Varsom-plakaten (§4.4) krever at titler ikke går lenger enn det er dekning for. Om de faktisk gir flere klikk er omstridt (Robertson m.fl.).
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken er rammet inn rundt fare, trussel, risiko eller advarsel rettet mot leseren eller allmennheten. Beskriver innrammingen, ikke om faren er stor eller liten.
«Dyrkingsteori» (Gerbner) forbinder mye trussel- og risikodekning med mer frykt og strengere holdninger — men effekten er liten (r ≈ .10; Hermann m.fl.).
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken bygger på eller gjengir politiets, brannvesenets eller redningstjenestens logg eller melding om én eller flere hendelser (typisk «politiloggen», «brann- og trafikklogg»). Kort, hendelsesnær oppdatering fra nødetatene.
Kriminaldekning overrepresenterer ofte alvorlig kriminalitet mot statistikken (Allern), noe forskning knytter til at publikum overvurderer faren — samtidig som den har en reell trygghets- og åpenhetsfunksjon.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken følger en pågående etterforskning eller rettsprosess steg for steg (pågripelse, tiltale, rettsforhandling, dom). IKKE dokumentbasert ettergåelse av makt eller offentlige ressurser (se Dokumentbasert ettergåelse).
Vær Varsom-plakaten (§4.5) krever å unngå forhåndsdom og holde fast ved uskyldspresumsjonen — avveid mot åpenhetsverdien i å granske rettsvesenet.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken gir leseren råd, tips, guider, tester eller praktisk nytte til hverdagen (forbruk, økonomi, helse, reise, bolig) — «nyheter du kan bruke». Råd- eller veiledningsform framfor hendelsesrapport.
Teoretisert (Eide og Knight) som hjelp til en «borger-forbruker» i hverdagen — kritisert for å individualisere problemer, men også reelt nyttig.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken legger vekt på mulige løsninger, tiltak eller veier videre på et samfunnsproblem, ikke bare på problemet selv. Beskriver at saken peker på forsøk og tiltak, ikke om de virker.
Systematiske oversikter (Lough og McIntyre) finner at konstruktiv journalistikk pålitelig bedrer humør og engasjement, mens effekten på kunnskap og handling er mindre etablert.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken dekker kommunestyre eller fylkesting, lokale budsjetter, reguleringsplaner, kommunale tjenester eller lokalvalg som beslutningsstoff. IKKE rikspolitikk.
Langtidsforskning (Hayes og Lawless) viser at mindre lokalpolitisk dekning gir lavere kunnskap og deltakelse — altså er mer av slik dekning oftest et gode for demokratiet.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken ettergår makt, institusjoner eller bruk av offentlige ressurser ved hjelp av dokumenter, data eller innsyn (typisk «dokumenter [avisen] har fått innsyn i», «ifølge tall/dokumentene»). IKKE et ordinært rettssaksforløp (se Rettssak og etterforskning).
Gravende ettergåelse forbindes med mindre korrupsjon (Brunetti og Weder) og sterkere demokratisk kontroll — en funksjon Vær Varsom-plakaten (§1.4) og NRK-plakaten løfter fram.
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken ser på forhold ved offentlige velferdstjenester (sykehus, skole, eldreomsorg, NAV, barnevern) som tema og over tid, framfor én enkeltepisode. IKKE et generelt helse- eller skoletema uten slik gjennomgang.
Støtter ansvarliggjøring og opplyst medborgerskap; Medietilsynet gir uttrykkelig NRK i oppdrag å dekke tematiske og geografiske «blindsoner».
Mer om kjennetegnet og kildeneSaken gir informasjon om risiko, sikkerhet eller beredskap slik at leseren kan forberede seg (varsler, råd ved uvær, smittevern, trygghetsinformasjon), med vekt på forberedelse framfor selve faren.
Beredskapsrettet, myndiggjørende risikodekning forbindes med høyere beredskap (Levy og Bodas) og samsvarer med NRKs kriseoppdrag — men informasjon alene endrer ikke nødvendigvis atferd.
Mer om kjennetegnet og kildene| Tema | Dekningsandel |
|---|---|
| Enkelthendelse | 46 % |
| Nær-identifikasjon | 32 % |
| Kjendis- og menneske-interesse | 24 % |
| Forklarende og systemisk | 12 % |
| Teaser- og nysgjerrighetsformat | 9 % |
| Trussel- og risikoramme | 6 % |
| Politi- og redningslogg | 5 % |
| Rettssak og etterforskning | 5 % |
| Tjeneste- og forbrukerstoff | 5 % |
| Løsningsorientert | 3 % |
| Lokaldemokrati og kommunalt vedtak | 2 % |
| Dokumentbasert ettergåelse | 2 % |
| Offentlige tjenester – systematisk dekning | 1 % |
| Risikoopplysning og beredskap | 1 % |