Slik er dette målt

Om Speilet

Speilet er et fritt og offentlig verktøy som viser hvilke temaer norsk presse løfter fram. Målet er enkelt: gjøre dagsordenen synlig og etterprøvbar, slik at hvem som helst kan se hva som dekkes mye og hva som dekkes lite — og vurdere det selv.

Det er ikke et kommersielt produkt og ikke et talerør for noe syn. Metoden, temaene og kildene ligger åpent fram her — du skal kunne stole på tallene fordi du kan se nøyaktig hvordan de er laget, og vurdere dem selv.

Hva du kan lese ut av tallene

Prosentandeler for reportasjestil og saksegenskaper vurderes før publisering.

I en test i juni 2026 med 145 manuelt gjennomgåtte saker viste flere etiketter for saksegenskaper seg å være for upresise for offentlige tall. Temavisningen er fortsatt tilgjengelig. De ekstra etikettene holdes tilbake i påvente av en ny vurdering.

Mediene leverer ulike feeder og forsider. Utvalget samles inn én gang i døgnet og varierer i størrelse og dekning. Tallene beskriver de innsamlede sakene. En høyere andel slår ikke fast en redaksjonell hensikt eller at et tema er viktig.

Hva vi teller

Tematallene viser hvordan de innsamlede sakene fordeler seg på tema. Klassifiseringen bruker titler, ingresser og seksjonsnavn. En sak kan ha flere temaer. Vi leser ikke selve artikkelteksten.

Hva vi fanger opp varierer per medie: noen hentes på tvers av alle seksjoner og fra nyhetsstrøm, andre fra forsiden alene. Den eksakte kilden for hvert medie er publisert under «Kilder» nedenfor.

Dekningsandel er andelen av et medies klassifiserte saker den dagen som handler om et bestemt tema. Hvis 1 av 5 saker handler om økonomi, er dekningsandelen for økonomi 20 % den dagen.

Tallene du ser, er regnet over de siste sju dagene, dag for dag. Vi bygger historikken framover fra lanseringen — vi fyller ikke inn tall bakover i tid. Det betyr at utviklingen blir tydeligere etter hvert som dagene legger seg på.

Temaene og hvorfor

Temaene er valgt for hånd og holdt bevisst beskrivende. Under hvert tema finner du definisjonen vi bruker når en sak skal sorteres, og begrunnelsen for at temaet er med.

• Uklassifisert

  Definisjon: Velges som eneste tema KUN når ingen av temaene over passer rimelig godt til overskrift og ingress. Saken sendes til eierens gjennomgangskø for vurdering av et mulig nytt tema. En ærlig «ingen match».

  Hvorfor temaet er med: Modellen velger alltid en verdi fra listen. En egen EMERGENT-verdi gjør «ingen sikker match» til et reelt valg og mater den videre utviklingen av taksonomien.

• Helse og omsorg

  Definisjon: Saker om sykdom, behandling, helsevesen, sykehus, fastlege, psykisk helse, eldreomsorg og folkehelse. IKKE rene trenings- eller kostholdstips (se Livsstil og fritid).

  Hvorfor temaet er med: Helse og omsorg er et fast tema og særlig sentralt lokalt. Skilt fra livsstil for å holde det offentlig relevante helsestoffet adskilt fra forbruks- og livsstilsråd.

• Konflikt, krig og uro

  Definisjon: Saker der væpnet konflikt, krig, terror, opprør eller alvorlig politisk uro er hovedsaken, oftest internasjonalt. IKKE ordinær utenriksdekning uten konflikt (se Utenriks).

  Hvorfor temaet er med: Krig og konflikt skilles ut som eget tema fordi det er et stort, gjenkjennelig riksdekkende område som ellers ville gjort utenriksandelen vanskelig å lese.

• Kriminalitet og rettsvesen

  Definisjon: Saker om lovbrudd, politiarbeid, etterforskning, rettssaker, domstoler og straff — både enkeltsaker og kriminalitet som samfunnstema. Selve dekningsformen settes på kjennetegnene.

  Hvorfor temaet er med: Kriminalitet og rett er en gjennomgående del av nyhetsbildet. Temaet holdes nøytralt; det er kjennetegnene som gjør mønstrene i dekningen synlige.

• Kultur og underholdning

  Definisjon: Saker om kunst, litteratur, musikk, film, scene, TV, spill, festivaler og kulturliv, inkludert anmeldelser. IKKE rene personprofiler uten kulturuttrykk (se kjennetegnet Kjendis- og menneske-interesse).

  Hvorfor temaet er med: Kultur er en bærende del av begge redaksjonene. Holdt adskilt fra person- og kjendisvinkelen slik at kulturstoff og personifisering kan måles hver for seg.

• Livsstil og fritid

  Definisjon: Saker om mat, reise, mote, bolig og interiør, hobby, trening og fritid som livsstilsstoff, ofte råd- eller opplevelsesorientert. IKKE offentlig helsestoff (se Helse og omsorg).

  Hvorfor temaet er med: Livsstil og fritid er en tydelig egen del av avisen og kjernen i det myke nyhetsstoffet. Et eget tema gjør volumet synlig.

• Natur, klima og miljø

  Definisjon: Saker om klima, klimapolitikk, forurensning, naturvern, energi, arealbruk og miljøforhold. IKKE akutte naturhendelser med skade som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap) og IKKE ren værmelding (se Vær og føre).

  Hvorfor temaet er med: Natur, klima og miljø er et etablert temaområde, både som riksstoff og som lokale areal- og utbyggingssaker, og fortjener et eget tema for å kunne telles over tid.

• Politikk og forvaltning

  Definisjon: Saker om politiske beslutninger, partier, valg, regjering, storting, kommunestyre/fylkesting og offentlig forvaltning, nasjonalt og lokalt. IKKE enkelthendelser uten politisk beslutningsinnhold.

  Hvorfor temaet er med: Politikk og forvaltning er en fast del av nyhetsdekningen. Et eget tema gjør det mulig å måle hvor stor del av dekningen som handler om politiske beslutninger.

• Religion og livssyn

  Definisjon: Saker om tro, religiøse samfunn, kirke, livssyn, høytider og religion i samfunnet. IKKE væpnet konflikt med religiøs dimensjon som hovedsak (se Konflikt, krig og uro).

  Hvorfor temaet er med: Religion og livssyn er et eget temaområde i allmenndekningen og tas med for fullstendighet, slik at det ikke havner feil under Samfunn eller Kultur.

• Samferdsel, areal og utbygging

  Definisjon: Saker om vei, kollektivtrafikk, bompenger, byggesaker, reguleringsplaner, infrastruktur og stedsutvikling. IKKE trafikkulykker som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap).

  Hvorfor temaet er med: Samferdsel og arealsaker er svært framtredende i lokaldekning og gir en konkret kategori som ofte opptrer sammen med lokaldemokrati-kjennetegnet.

• Samfunn og innenriks

  Definisjon: Brede norske samfunns- og dagliglivssaker uten et skarpere tema nedenfor: sosiale forhold, velferd, demografi, integrering, frivillighet, minneord og enkeltmenneskers historier. Sekkekategori — velg et mer presist tema der det finnes. IKKE utenrikssaker (se Utenriks).

  Hvorfor temaet er med: Norske redaksjoner skiller mellom innenriks- og utenriksstoff. En bred innenrikskategori fanger det allmenne norske samfunnsstoffet som ikke hører hjemme under et eget tema, slik at slike saker telles for det de er.

• Skole, barnehage og utdanning

  Definisjon: Saker om barnehage, grunnskole, videregående, høyere utdanning, eksamen, læring og oppvekstvilkår. IKKE generell familie- eller livsstil (se Livsstil og fritid).

  Hvorfor temaet er med: Skole og oppvekst er et tilbakevendende lokalt og nasjonalt tema som mange kjenner som en egen del av avisen.

• Sport og idrett

  Definisjon: Saker om idrett, kamper, resultater, utøvere, lag, breddeidrett og idrettspolitikk — både topp- og lokalidrett.

  Hvorfor temaet er med: Sport er et eget høyvolumsområde og særlig synlig lokalt. Et eget tema gjør sportens andel av dekningen presist målbar.

• Ulykker, brann og beredskap

  Definisjon: Saker om ulykker (trafikk, arbeid, fritid), branner, redningsaksjoner, naturhendelser med skade og beredskap. IKKE kriminalitet (se Kriminalitet og rettsvesen) og IKKE rene værmeldinger uten hendelse (se Vær og føre).

  Hvorfor temaet er med: Hendelser rundt ulykker og brann utgjør en stor og gjenkjennelig del av særlig lokal dekning. Et eget tema gjør volumet tellbart.

• Utenriks (verden)

  Definisjon: Saker der hovedhendelsen foregår utenfor Norge eller handler om andre land, internasjonale organisasjoner eller mellomstatlige forhold. IKKE væpnet konflikt som hovedtema (se Konflikt, krig og uro).

  Hvorfor temaet er med: Skillet mellom innenriks og utenriks er en grunnleggende inndeling i norsk presse. Et eget utenrikstema gjør det mulig å måle hvor stor del av dekningen som handler om verden utenfor Norge, over tid.

• Vitenskap og teknologi

  Definisjon: Saker om forskning, vitenskapelige funn, romfart, teknologi, kunstig intelligens, IT og digitale systemer. IKKE teknologiselskapers børs- eller forretningsforhold som hovedsak (se Økonomi og arbeidsliv) og IKKE ren produktveiledning (se kjennetegnet Tjeneste- og forbrukerstoff).

  Hvorfor temaet er med: Forskning og teknologi er et eget temaområde i nyhetsbildet — fra romfart til kunstig intelligens — som ellers presses inn under Økonomi eller Samfunn. Et eget tema gjør forsknings- og teknologidekningen tellbar for seg.

• Vær og føre

  Definisjon: Saker der værmelding, føreforhold, uværsvarsel eller årstidsforhold er hovedsaken. IKKE naturhendelser med skade eller redning som hovedsak (se Ulykker, brann og beredskap).

  Hvorfor temaet er med: Vær og føre er et fast og hyppig forsideelement, særlig lokalt. Et eget tema hindrer at værstoff teller som ulykker eller klima og gjør volumet ærlig synlig.

• Økonomi og arbeidsliv

  Definisjon: Saker om næringsliv, bedrifter, børs og marked, privatøkonomi, boligmarked, lønn, arbeidsplasser, fagforeninger og arbeidsforhold. IKKE forbrukerråd som hovedvinkel (se kjennetegnet Tjeneste- og forbrukerstoff).

  Hvorfor temaet er med: Økonomi og arbeidsliv hører tett sammen i både lokal og nasjonal dekning. Samlet gir de en tydelig og gjenkjennelig kategori som er enkel å skille på kort tekst.

Slik sammenligner vi

På forsiden viser temaandelene hvordan de kategoriserte sakene fra mediehusene fordeler seg. Mediehus som bidrar med flere saker, veier tyngre i totalen. Tallene avspeiler rent innsamlet volum.

Hver medieside viser mediets egen temafordeling for den samme perioden. Tallene gjelder uavhengig per mediehus.

Sammenligninger mellom medier krever et sammenlignbart utvalg. Les om datagrunnlaget.

Tynt datagrunnlag. Temaandelen vises når mediehuset har minst 5 saker om temaet og minst 30 kategoriserte saker i perioden. Ellers viser vi «For lite data ennå».

Andel av de kategoriserte sakene. Én sak kan ha flere temaer. Summen kan derfor bli over 100 %.

Egen historikk. På mediesiden følger du hvordan temaet utvikler seg over tid for aktuelt mediehus. Serien vokser dag for dag fra lansering. Dager uten data forblir blanke. Trendgrafene utelater inneværende UTC-døgn ettersom innsamlingen fremdeles pågår.

Innsamling og utvalg. Mediene leverer ulike feeder og forsider. Utvalget samles inn én gang i døgnet og varierer i størrelse og dekning. Tallene beskriver de innsamlede sakene. En høyere andel slår ikke fast en redaksjonell hensikt eller at et tema er viktig.

Det vi IKKE gjør

Like viktig som hva vi teller, er hva vi holder oss unna. Disse grensene er det som gjør tallene trygge å bruke:

• Vi henter ikke full artikkeltekst. Vi teller temaer i overskrifter og ingresser, ikke selve teksten i sakene.
• Vi vurderer ikke om en sak er positiv eller negativ. Vi sier ingenting om hvordan en sak er vinklet — bare hvilket tema den handler om.
• Vi rangerer ikke medier. Det finnes ingen kåring fra topp til bunn; tallene står side om side, ikke som en resultatliste.
• Vi peker aldri ut en navngitt redaksjon eller person som ansvarlig. Tallene er aggregerte og beskrivende — aldri en dom over en enkelt sak.
• Vi måler ikke hvor ofte mediene navngir enkeltpersoner i kriminalsaker. Presseetikken (Vær Varsom-plakaten §4.7) vurderer slik identifisering fra sak til sak, ut fra et «berettiget informasjonsbehov» — og det er ikke noe en kan lese pålitelig ut av forsider og ingresser alene. Derfor omtaler vi regelen, men lager ikke noe tall på den.

Kilder

Tallene bygger på saker fra disse mediene. Listen vokser etter hvert som flere kommer med.

Hva utvalget er. Ved siden av hvert medie står hvilken type utvalg tallene bygger på. «Forside mediet selv stiller opp» betyr det mediet selv setter sammen og ordner som sin egen forside — det mediet løfter fram akkurat nå — og ikke en løpende strøm av alt som publiseres, eller en forside satt sammen for den enkelte leser. Vi skriver det opp slik at du selv kan se hva hvert tall er regnet på, og at det er den samme typen utvalg som sammenlignes.

• Adresseavisen — Hele nettstrømmen
• Aftenposten — Hele nettstrømmen · Abonnement: betalt
• Bergens Tidende — Hele nettstrømmen
• Budstikka — Forside mediet selv stiller opp · Abonnement: betalt
• Klassekampen — Forside mediet selv stiller opp · Klassekampen er en uavhengig avis med en erklært venstreorientert redaksjonell linje.
• Nettavisen — Forside mediet selv stiller opp · Abonnement: gratis
• Nordlys — Forside mediet selv stiller opp
• VG — Forside mediet selv stiller opp · Abonnement: betalt
• Vårt Land — Hele nettstrømmen

Slik forholder vi oss til kildene

Speilet er et sivilt indeks-verktøy, ikke en KI-treningstjeneste. Vi henter offentlig tilgjengelig overskrift, ingress, seksjon og lenke — aldri selve artikkelteksten. Det vi henter, brukes til å sortere saker i temaer med Google Gemini. Ingenting vi henter, brukes til å trene noen KI-modell — verken hos oss eller hos noen tredjepart.

Vi identifiserer oss alltid ærlig når vi henter data (en tydelig avsender-streng som lenker til denne siden), og vi følger det hvert medie selv har bestemt i sin robots.txt.

Har du spørsmål, eller mener du noe er feil fremstilt? Skriv til oss på speilet@keegt.no. Vi leser alt, og retter faktiske feil.